Nerve

I dag har vært en virkelig tung dag. Jeg har sagt hade til to av mine beste venner i hele verden. Jeg skal flytte fra dem i morgen. Et nytt kapittel i livet, blanke ark, en ny start. Det er utrolig trist og skremmende. Jeg aner ikke om dette er det riktige. Jeg vil bare ikke ha det så tomt og ensomt i livet som jeg har hatt det de to siste årene. Jeg vil våkne opp fra dette marerittet. Spørsmålet er bare om jeg våkner opp til et nytt mareritt. Det skremmer meg så utrolig at ting faktisk kan bli værre, og jeg kan få det helt for jævlig i Bodø. Jeg har aller mest lyst til å flykte totalt. Har hatt utrolig lyst til å flytte til England for noen år, bare gjøre noe helt annet. Men en ting av gangen. Jeg skal gi Bodø en sjanse, så får vi se. Prøver å se på det som en start på et nytt og potensielt fantastisk kapittel i livet mitt. Starten på en bedre og lysere historie. For det er det det handler om, å skape livet sitt selv.

Men det gjør vondt å si farvel til livet slik jeg kjenner det. Jeg vet det ikke er farvel for alltid for vennene mine, men for denne livsstilen er det over for. På en måte er det veldig bra, på en annen måte er det utrolig trist å rive opp livet mitt ved røttene og gjøre et forsøk på en ny start.

Så ja det har vært tårer i dag.